Barna i helligdommen

Som lærer, rektor, far og bestefar har Einar Graff Hugo vært opptatt av hvordan vi kan ivareta og utvikle barns egenart på best mulig måte og møte dem som hele mennesker. Tidlig så han hvordan Lia Gård Retreatsenter i familieretreatarbeidet ivaretar dette. Der tas barna med både i lek og alvor; med kreativitet, spørsmål, tro, stillhet og fellesskap.

Sangen «Barna i helligdommen», som Kristin Solli Schøien har skrevet, synes Einar får frem noe av dette. Der synger vi: «Barna som danser og synger og ler, det er de første som tror det som skjer. Aldri skal noen få jage dem mer, Hosianna, her hører de hjemme».

Einar Graff Hugo ble tidlig fascinert av Lia Gård og opplegget der.

Familien hans hadde hytte i Ytre Rendalen. I noen år på 1980-tallet kjørte han ofte forbi et skilt til Lia Gård. I 1990 leste han en artikkel i Vårt Land om denne spesielle retreatgården. I høstferien det året bestemte han og kona Bente seg for å ta med barna på familieretreat. Både store og små ble umiddelbart fascinert og betatt over stedet og opplegget. Året etter ble det ny tur, og siden har de vært jamt og trutt på Lia både som gjester, husfolk/ dugnadshjelpere, og Einar en kortere periode også som ansatt.

Unik arbeidsform

– Det er jo noe selvmotsigende i å lage familieretreat der både barnas behov og egenart, og de voksnes behov for stillhet og refleksjon, ivaretas samtidig. For barna trenger utfoldelse i leken og det må være kvalitet i måten de blir inkludert i grupper, måltider og samlinger. Jeg erfarer at Lia har utviklet en unik arbeidsform. Jeg tror den fortsatt er grunnidentiteten til Lia Gård, sier Einar Graff Hugo.

– Du og Bente har vært med i ressursgruppa for familieretreatarbeidet i noen år. Hva har vært viktig å videreutvikle i arbeidet?

– Det viktigste er kanskje at vi så behovet for å knytte flere voksne til familieretreatene. Alle kunne ikke gjøre alt. Vi måtte fordele oppgavene og ha en tydelig ledergruppe for hver retreat. Det trengtes 20-30 husfolk til hver familieretreat, både erfarne voksne ledere og unge som hjelpere. Det er et mangfold av oppgaver både på kjøkken og i program. Men skal retreaten fungere også for de voksne, er det avgjørende at barnegruppene har godt opplegg og trygg ledelse.

– Her trengs det stadig nye hjelpere og flere hender. Det er ekstra fint å se at tidligere retreatbarn kommer tilbake som ungdom/ unge voksne og vil bidra. Vi ønsker at dette familieretreat-arbeidet kan være en del av en bærekraftig drift på Lia i mange år framover.

Rom for mangfold

– Hva har du arbeidet med gjennom livet?

– Jeg er pedagog av legning og utdanning og har vært lærer i 15-20 og rektor i 10 år. En periode var jeg menighetssekretær og kateket i kirken. Jeg har også vært fulltidsansatt i KFUK/KFUM og hatt ansvar for kortkurs med base i folkehøgskolen i Ulsteinvik. Syv år var jeg internasjonal rådgiver ved Høgskolen i Innlandet som senere ble en del av Universitetet i Innlandet, forteller Einar.

– Hva har livet lært deg?

– Det viktigste er at vi må ha rom for mangfold. Vi er så ulike vi mennesker. Alle har vi forskjellige livs- og troserfaringer. Vi trenger å tale om og fremelske mangfold. Jeg er mer og mer fascinert av hva barna kan lære oss.

Er det grått ute, finnes fargene inne på Lia.

Soloppgangen god nok

– Hva har Gud betydd for deg?

– Jeg vokste opp i folkekirkehjem. Mine foreldre var ikke så aktive i det kristne arbeidet, men de lærte meg noe om relasjonen til Gud gjennom aftenbønn og julegudstjenester. Jesusvekkelsen på 70-tallet berørte også meg. Til mine begeistrede venner sa jeg at vi ikke nødvendigvis trenger et lynnedslag for å tro. En soloppgang er god nok, sier Einar.

– Jeg ble selv bevisst på min egen tro i ungdomstida. Jeg har hele veien tenkt og ment at tro, fellesskap og sosialt engasjement hører sammen. Jeg har funnet en god basis i de fire veimerkene til Korsvei-bevegelsen: Søke Jesus Kristus, bygge fellesskap, leve enklere og fremme rettferdighet. Det store økumeniske fellesskapet gjør gudsbildet rikere, også på Lia.

– Hva er det ved retreat som du opplever verdifullt for din egen del?

– Det viktigste for meg når jeg er deltaker på retreat er tidebønnene, stillheten i fellesskapet, naturen, bibelmeditasjoner og mangfoldet i bønnespråk som vi oppmuntres til å utvikle. Jeg har hatt stort utbytte av mange ulike retreater som f.eks musikkretreat, eventyrretreat og Ignatiansk heltaus retreat, for å nevne noen. Når det gjelder familieretreater, så er det som vekselvis gjest eller husfolk, verdifullt å kjenne på nærværet av Guds rike, litt som Barna i helligdommen! Gudsriketegnene dukker opp på de mest uventede steder, sier Einar Graff Hugo.