Gjør som mesteren

Å oppsøke stille steder for å be der er en gammel, velprøvd kirkelig tradisjon. Kirkens erfaring er at stillheten er en sikker vei til Gud – og til menneskene. Mesteren inviterte sine travle disipler: Kom med til et ensomt sted hvor vi kan være alene. Selv gikk han ofte ut i ødemarken for å be og møte sin himmelske far, slik profetene hadde gjort før ham og ørkenfedrene gjorde siden – de som skapte de første klostrene. Nettopp klostrene har bevart en ubrutt tradisjon for stille retreat. I den protestantiske kirke – også her i Norge – er man nå i ferd med å finne tilbake til stillhetens, bønnens og meditasjonens avgjørende betydning for den enkelte troende og for kirkens liv.

Her til lands ble det frikirkelige pastorer som gikk opp de gamle stiene da de etablerte landets første retreatsenter på 1950-tallet. Siden er en rekke andre retreatsteder kommet til. Det mangler ikke lenger muligheter for den som vil følge sin lengsel, senke skuldrene og feste blikket på Gud.

Les mer: Retreatbevegelsen i Norge