Lia er blitt mitt andre hjem
I mars i år kom Joscha Sölter til Lia Gard Retreatsenter med tanken om å gjøre en innsats her i tre år. Raskt gikk han inn og tok medansvar for husfolkene og planleggingen av familieretreatene.
– Lia er blitt mitt andre hjem! Jeg trives på dette spesielle stedet og er blitt fortrolig med fjell og dype skoger, forteller Joscha Sölter.
Selv er han oppvokst i en pastorfamilie i Hamburg i Tyskland. 12 år gammel besøkte han første gang Lia fordi hans eldre bror var husfolk der. Den oppgave fristet også Joscha. Han var selv en del av husfolket på Lia fra 2018 til 2019. Så studerte han to år teologi i tilknytning til den lutherske kirken i Tyskland og gikk videre til studium i sosialt arbeid. Snart kan han ta en endelig eksamen og titulere seg som diakon. Hele tiden har han holdt kontakt med Lia og har ofte vært der en måned om høsten for å hjelpe nye husfolk å finne seg til rette.
Joscha Sölter trives på Lia. Foto: Charlotte Ruta
Fast rytme hjelper
– Hvordan opplevde du livet på Lia Gård da du var husfolk første gang?
– Det var jo spesielt å forlate storbyen og mine foreldre for å bo på et så stille sted. Men det å gå inn i en fast rytme med faste måltider og bønner, var en hjelp. Jeg ble godt kjent med de andre i husfolket. Vi holder kontakten og treffes en gang i året i Tyskland.
– Hvordan er det å være tilbake nå?
– Ingeborg, Sigmund, Ingar og Mareike har inspirert meg. Her deler vi Guds ord, men vi arbeider også praktisk. Jeg går selv inn i faste vakter på kjøkkenet og liker det. Kjøkkenet i selve hjertet på Lia. Her kan jeg arbeide både med hodet, kroppen og sjelen.
Jeg hadde vel først tenkt å bli pastor. Men den variasjonen i arbeid vi har her, passer meg fint. Jeg lærer noe om å ta ansvar både for meg selv og andre. Vi bygger fellesskap. Vansker er en del av arbeidet. Tar vi fatt i dem, kan vi løse dem. Hvis ikke, følger de oss videre, sier Joscha Sölter.
Medansvar
– Hva gjør du nå på Lia?
– Jeg går inn i retreatarbeidet og har medansvar for husfolket. En gang i måneden reiser vi på tur. Nå skal vi til Røros og oppleve julemarkedet. Å tilrettelegge familieretreatene er også en av mine oppgaver. Jeg setter sammen ansvarsgrupper og forbereder en del av det praktiske. Lia har kontakt med NMS Y-crew og jeg intervjuer nye søkere som ønsker å være husfolk fra neste sommer. Hver onsdag kveld har vi husfolk et fellesskap der vi leser i Bibelen og utvikler vårt fellesskap med Gud.
– Hva betyr Gud for deg?
– Gud er en trygg havn jeg kan dele mine utfordringer med. Til ham kan jeg komme som jeg er, så kan han løfte meg opp.
Lærer stadig noe nytt
– Hvordan opplever du den verdi stillhet og retreat har?
– Stillheten tar oss bort fra det som stresser. Det er noe spesielt å møte Gud i stillhet. I dette rom kan jeg konfrontere Gud på en egen måte. Jeg ser bedre hva jeg trenger fra Gud.
Her på Lia lærer vi stadig noe nytt. Dagene er mørkere nå sent på høsten. Da er det fint med snøen. Det er artig hvordan snøens lys kan løfte oss.
– Hva tenker du fremover?
– Jeg ser frem til å bli her i tre år. Når to år er gått, vil jeg se litt nærmere på hvordan jeg har vokst og utviklet meg. Da vil jeg tenker nøyere over om jeg vil bli værende her eller reise tilbake til Tyskland, sier Joscha Sölter.