Tilbakeblikk og refleksjoner fra påsken 2026

Å feire påske på Lia er virkelig å feire. Vi lever og "går" gjennom hver dag slik den blir beskrevet i bibelens evangelium. Barn, ungdom og foreldre fascineres av variasjonene i dagene og oppbyggingen til den fantastiske påskemorgenen. 

Vi møtes en neste vanlig onsdag kveld og innleder med palmesøndagens fortelling "hyllesten av Jesus på vei inn til Jerusalem". Skjærtorsdag tilbringes både ute og inne og vi får med oss bakgrunnen for påskens høytid i det store påskemåltidet torsdag kveld. Og denne kvelden avslutter vi med å gå inn i den mørke natten og langfredag. Vi får føle på håpløshet og smerte, men også bønn og fellesskap gjennom korsvandring. 

Så kommer lørdag med de mange navn; påskeaften, håpsdagen, hvetekorndagen, fløtelørdag, ja og så må vi ikke glemme IKKE-åpne-påskeeggdagen. En stille dag med håp midt i det tomme og triste, der ungdommene har sin egen lovsangskveld med bål, nærhet og fellesskap i Jørbua. For de ungdommene, er blitt mange etterhvert som ønsker å feire påsken sammen på Lia. 

Så skjer forvandlingen over natten både i farger, pynt, lys, musikk og mye mer. Og vi våkner opp til en solfylt dag, uansett om det regner, snør eller sola ute skinner. Det er som et helt orkester er flyttet inn i kirken og englene svever under takåsene. "Se Herren lever, salige morgenstund" og endelig får vi rope ut Halleluja igjen. Det er Jesu evige seier over døden vi feirer. 

Gledesrusen tar ikke slutt 2. Påskedag, men en pause med lovnad om at vi sees igjen påsken neste år.

Mange ganger har jeg lurt på hva som gjør at barn, ungdom og voksne ønsker på nytt og på nytt å oppleve påsken på Lia. For meg er det å oppleve og få kjenne på kontrastene i evangeliet. Ja og fellesskapet i Jesu oppstandelse. 

Mange spør meg om hvorfor jeg ønsker å være husfolk. Det kan kanskje beskrives gjennom en livsvisdom jeg fikk da jeg var barn: "Den største glede i livet er å gjøre andre glad."

I år var opplevelsen med å ta i mot hver enkelt familie i stabburskapellet og gi de et bittelite glimt av det som skulle skje på påskeretreaten, veldig god for meg. Vi tok inn årene for hver og en og "landet" på Lia. Og så gjennom å få lytte, se og smake skulle de få oppleve de neste dagene hva påske kan være. Og tenk, "Det er Jesus selv som har invitert oss".

- Kristin Lerli