Drikk av det vannet Gud vil gi deg

 
DSC04776.jpg
 

Av Ingar Bø

Vår gode venn Naja har utfordret oss på Lia til å lage et nyhetsbrev. Jeg synes dette er en spennende utfordring og meldte meg frivillig til å skrive noen tanker i dette første brevet.

Jeg hadde noen vage forestillinger om å dele noe som ligger meg på hjertet. Ulike tanker kom til meg; vi brenner jo virkelig for noe her på Lia. Relativt raskt kom jeg til å tenke på et sitat fra Magnus Malm jeg har skrevet opp - kanskje for mer enn 20 år siden?

Den gang da hadde jeg så vidt begynt å oppdage hva retreat betyr for meg som voksen. I sin bok «Veivisere» skriver Magnus Malm:

Retreat er så langt jeg vet uslåelig som miljø for den som vil lytte uforstyrret til Gud og sitt eget indre. Til forskjell fra leirer, kurs og konferanser der hensikten heller er å få påfyll fra andre enn å finne ned til sine egne kilder, har retreaten ofte vist seg å ha en langtidseffekt på det indre liv. Den gjør oss ikke avhengig av stadig nye kick utenfra, men setter oss i forbindelser med vannkilder som ikke berøres av ørkentørke i menigheter.

Det er mange år siden jeg har lest dette sitatet. Det første som slår meg når jeg leser det nå er: oj - dette er friske ord. Magnus Malm er ganske så frimodig når han snakker om retreat.

En fortelling fra bibelen kom til meg når jeg dvelte ved dette sitatet: Jesus møtte en kvinne ved en brønn. Vi på Lia kaller denne kvinnen Fotini etter den gresk ortodokse tradisjonen. Til henne fortalte Jesus:

«Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.» (Joh 4, 13-14)

Når vi driver med retreat på Lia ønsker vi å invitere alle slags folk til å drikke av det vannet Gud vil gi. Og det blir da en kilde med vann som veller fram og gir evig liv. De fleste som kommer til Lia har nok allerede drukket av kilden. Men i hverdagens travle liv er det akkurat som om vi glemmer å ta oss tid til å drikke av kilden. Det er nesten som om kilden har grodd litt igjen. Og det vi trenger da er ikke nødvendigvis så mye «påfyll fra andre», men det er å finne ned til sine egne kilder. Det er dette som er vår business på Lia.

Takk for at du ønsker å følge oss gjennom dette brevet. Lia Gård muliggjøres ved at mange er med.

 
 
Ingar Bøblogg